Førde sentralsjukehus var uten strøm halvannen time torsdag 20. august 2009.
Sykehuset ble mørklagt samtidig som hele Førde mistet strømmen. - Nødaggregatet startet som det skulle da strømmen i Førde ble borte. Men så skjedde det som ikke skal skje, nemlig at aggregatet ganske kort tid etterpå stoppet å virke. Det betydde at vi fikk en krevende situasjon siden vi driver med pasientbehandling, sier administrerende direktør i Helse Førde Jon Bolstad til NRK Sogn og Fjordane.
Hele nyhetssaken kan du lese på NRK og Dagbladet sine hjemmesider.
Strømforsyning på sykehus
Heldigvis har de fleste sykehus også systemer for batteribackup til operasjonsstuer og datasystemer, slik at pågående operasjoner kan avsluttes. Batteribanker til UPS er vanligvis dimensjonert for 5-15 minutter, men på sykehus har man ofte 1-2 timer - og i hvert fall på såkalte Klasse 2-rom (f.eks. operasjonsstuer).
Vi kan bare spekulere hvorfor nødstrømsaggregatet på Førde sykehus sluttet å virke etter kort tid, men ikke ukjente årsaker til slike havari er:
- For stort samtidig lastpåslag. De fleste dieselmotorer som leveres med nød- og reservestrømsaggregater er turboladet. På samme måte som i en bil med turbodiesel motor, tar det litt tid fra man trykker på gassen til det skjer noe. Det betyr at dieselaggregater ikke bør ha lastpåslag på med enn 60 %. Ved større lastpåslag kan man risikere turtallsfall (frekvensvariasjon). Denne frekvensvariasjonen kan igjen lede til at UPS-anlegg ikke aksepterer forsyningsspenningen og går i batteridrift. Når spenningen fra generatoren igjen fremstår stabil, kopler UPS'ens likeretter inn igjen, ofte med den følge at generatoren ikke takler lasten. Slik oppstår såkalt pendling som vil vare inntil batteribanken er helt uladet og det blir mørkt hva enn UPS-anlegget forsyner.
- For stor belastning. Er belastningen strørre enn selve generatorens yteevne i startøyeblikket for ulike transformatorer, kompressorer og annet krevende utstyr, kan man risikere overstrøm og shutdown av generator.
- Feil på kjøling. Hvis automatiske spjeld ikke åpner eller annet ventilasjonsystem ikke fungerer, vil man etter relativt kort tid få så stor temperatur i rommet at maskinen slår seg av på grunn av overtemperatur.
- Utløst vern / sikring. Hvis vernet på stigekablen fra dieselaggregatet eller hovedtavlen løser ut på grunn av kortslutning eller termisk utløsning blir alt som forsynes av denne kabelen uten strøm.
- Grensesnittproblematikk. Ofte når man installerer utstyr for nød- og reservestrøm er det mange leverandører på banen. Rådgivende ingeniør elektro (RIE), Rådgivende ingeniør bygg (RIB), Rådgivende ingeniør ventilasjon (RIV), arkitekt, leverandør av dieselaggregatet, leverandør av UPS-anlegget, tavlebygger, elektroinstallatør, automasjonsleverandør, ventilasjonsentreprenør, m.fl. Det er en besværlig prosess å få alle disse systemer til å fungere sammen.
- Brann. Brann er blant det verste som kan skje i den tekniske infrastukturen.
- Vannlekkasje. Ofte plasseres romkjølere rett over teknisk infrastruktur uten å tenke på hva som kan skje ved vannlekkasje.
Teknisk utstyr kan svikte, og mange velger derfor å utøke sikkerhetssystemene enten i form av N+1 system, A+B system eller en kombinasjon av disse.
Løsningsalternativer
For kunder som er ekstra opptatt av sikker strømforsyning kan en integrert maskin som sørger for både avbruddsfri og reservekraft være det beste alternativet. Velger du en diesel-UPS får du en komplett maskin som er produsert og testet på en fabrikk. Etter vår oppfatning bør man for de aller mest kritiske anlegg vurdere en A+B løsning, helst montert på hver sin side av bygget, med stigere i separate sjakter frem hva som er kjernevirksomhetskritisk.
I tillegg bør man vurdere såkalte statiske vendere (STS - static transfer switch) så nært opp til kritisk utstyr som mulig. En STS er konstruert for å kunne komple om mellom to forskjellige strømkilder tilnærmet avbruddsfritt (typisk 2-8 ms).
Kontakt Makker
Ønsker du mer informasjon om risikovurderinger, tekniske løsninger eller annet er du velkommen til å ta kontakt med Makker.
